Avslutning

Tre år har gått fort og det har vært noen enormt kule år her på PVS. Jeg gleder meg til å dra til militæret som jeg skal i august, men kommer også til å savne folka på PVS. Etter militæret har jeg ikke noen spesielle planer, men har jo et år på å bestemme meg. Jeg gruer meg jo litt til eksamene som gjenstår, men det føler jeg kommer til å gå greit. Har ikke så veldig mye mer å si nå annet enn lykke til videre til alle andre.

Ferie!!!!!!!!!!!!!

Muhammad Ali



Muhammad Ali var ikke bare en flerganger verdensmester i tungtvektsboksing slik som mange tror. Ali var også med på å kjempe mot undertrykkelsen av de afroamerikanske i USA i den tiden som var for ca 50 år siden. Muhammad Ali ble født 17 januar 1942 i Louisville, Kentucky, under navnet Cassius Marcellus Clay jr.

Muhammad startet sin boksekeriere i svært ung alder. allerede i 1960 vant han sommer-ol i tungtvekt og han ble profesjonell samme året. Gullmedaljen hans derimot kastet han ut i Ohio-elven etter å ha blitt utsatt for rasisme. Allerede som 22 åring vant muhammed ali verdensmestertittelen i tungtvektsboksing ved å slå ut Sonny Liston som da var 32 år gammel. Sonny Liston ble sett på som en mer erfaren og talentfull bokser enn Muhammad Ali og verken pressen eller folket hadde noe tro på at han kom til å vinne. Da han hadde vunnet stod han på tauet i ringen og ropte ut til pressen "Eat your words, eat your words!" Muhammads seier skulle bli en svært viktig kamp i livet hans. Han ble svært populær etter denne kampen, og den oppmerksomheten han fikk gikk også til å tale for det afroamerikanske folket.


I 1965 skiftet Muhammad navnet sitt fra Cassius Marcellus Clay til Muhammad Ali slik vi kjenner ham i dag. På denne tiden hadde ikke alle svarte i USA lov til å bytte navn. Det er bare etter lang tids tjeneste og store meritter til fordel for det afroamerikanske folkets gjenfødsel at man får tildelt et nytt navn. Men de mente at Muhammad var spesiell og fikk derfor bytte navn. Dette var noe han sterkt ønsket, fordi det tidligere navnet hans stammet fra de som eide forfedrene hans og mente at navnet hans var et slavenavn. Etter dette ble Muhammad kalt inn til militærtjeneste. Dette nektet han tvert. Han sa at han tidligere hadde vært på sesjon og gjort alt han kunne, men han bestod ikke kravene, og nå uten å teste han igjen så sier de at han er stridsdyktig. Dette skyldets at han utmerket seg så godt i boksing og de mente derfor at han ville bli en perfekt soldat. Etter et møte med Muhammad Ali angående dette, bestemmer han seg bare for å gå fordi at han bare blir rakket ned på. På vei ut av lokalet spør pressen hvorfor han ikke drar i krig, da svarer han: Jeg drar ikke i krig for å drepe og myrde flere fattige, om jeg vil dø vil jeg heller dø i kampen mot dere. Dere er min fiende, ingen kinesere, vietnamesere eller japanere. Dere er mine motstandere når jeg vil ha frihet, rettferdighet og likeverd. Skal jeg dra å kjempe for dere? Dere forsvarer ikke meg her i USA for mine rettigheter og religiøs tro. Dere stiller ikke opp for meg her hjemme!

Muhammad var og er svært kjent for sin sterke vilje til å lykkes. Han gjorde alltid det han selv mente var rett uansett hva familie, presse eller treneren sa til han. Dette var med på å gi stor inspirasjon til det afroamerikanske folket. Muhammad hadde en stor påvirkning på alle rundt seg og han kjempet for det afroameriaknske folket på en annen måte enn mange andre. han brukte ikke så mye tid på å stå på en talestol og tale om hvorfor det afromamerikanske bør ha samme rettigheter osv, men han var mest med på å kjempe om det gjennom boksingen sin og han sa alltid at han kjempet for det afroamerikanske folket. Han viste alle at alle kan lykkes så lenge du kjemper for det, og ikke la noen andre fortelle deg hva du kan eller ikke kan klare. Muhammad brukte som sagt bokseringen som en talemåte for å kjempe for det afroamerikanske folket mot undertrykkelsene i USA. Dette funket godt og mange så seg mer skeptiske til undertrykkelsene.



Muhammad ble senere frikjent fra å nekte militærtjeneste og han fikk lisensen sin til å bokse tilbake igjen. Verdensmester tilltelen hadde blitt tatt fra ham sammen med lisensen så han måtte vinne tittelen tilbake. Dette gjorde han i en av hans mest berømte kamper "The Rumble in the Jungle" som ble arrangert i Zaire i oktober 1974. Her beseiret han daværende tungvektsmester George Foreman. Han ble den andre tungvektsbokseren i historien som hadde vunnet tilbake tittelen.

Da Muhammad dro til Afrika for å kjempe mot George Foreman ble han sjokkert over hvor mye han faktisk hadde inspirert folket der nede også. En dag da han var ute å jogget gjennom en landsby så han malerier og tegninger av ham på husvegger overalt. Samtidig som han jogget begynte mange andre barn og voksne å jogge sammen med han for å føle seg en del av ham. Muhammad hadde var et stort forbilde for barn som levde i slummen og i fattige strøk, både i USA og andre steder i verden. Etter at Muhammad ble en verdenskjent bokser, oppstod det raskt små bokseklubber, særlig i Afrika hvor han egentlig stammet fra. Han ble et så stort forbilde at nesten alle barn ville bli som han.

Muhammad Ali var kjent for å være "stor" i kjeften. han skrøt mye av seg selv både før og etter kamper og på den måten motiverte han seg selv samtidig som han psyket ut motstanderne sine. At han var så stor i kjeften gjorde at han raskt fikk kallenavnet "Leppa fra Louisville".

Muhammad Ali gjorde mye for det afroamerikanske folket og han vil bli husket for alltid for det og for boksingen hans. I dag lider Muhammad Ali av parkinson og talen hans har blitt kraftig redusert enn hva han var kjent for. Et liv med boksing mener legene er grunnen til dette, men det vet vi ikke sikkert. Muhammad Ali er for mange den beste idrettsutøveren gjennom tidene, og som Muhammad sa selv: "I was not just the champion of the whole world, but also better then those before me".

Innledning

"Du må ikke sove!" er skrevet av Arnulf Øverland. Han skrev diktet i 1937, altså like før andre verdenskrig. Anrulf Øverland ble født 27.april 1889 i Kristiansund. Øverland var i livet blant annet formann for Det Norske Studentersamfund i 1923 og i forfatterforeningen i 1923-28. Arnulf Øverland ble en sentral dikter i det norske diktermiljøet i mellomkrigstiden. Da andre verdenskrig kom, skrev Øverland en rekke motstandsdikt. For dette ble han i 1941 arrestert og satt i Møllergaten 19 og Grini. Etter den andre verdenskrig har han spilt en stor rolle i den norske språkstriden. Han har alltid vært en tilhenger av en tradisjonalistisk lyrikk og kritiserte moderne poesi ved flere anledninger. "Du må ikke sove!" skrev han før andre verdenskrig, men handler likevel om andre verdenskrig, og om hvordan Arnulf Øverland så for seg hvordan krigen kom til å se ut og hvilken påkjenning krigen kom til å ha for mange. Diktet stemmer ganske godt med hvordan andre verdenskrig ble og videre kommer det en tolkning av diktet.

I fordypningsoppgava har jeg bare tenkt å nevne veldig kort noe om forfatterne av manusene. Grunnen til det er at forfatterne ikke har noe som helst rolle i problemstillingen min og jeg ser det derfor som unødvendig og sløs med tid å snakke om dem. Men jeg skal likevel nevne det.

Innholdene i de tre bøkene er svært forskjellige, jeg har en komedie, en skrekk og et drama. jeg skal ta for meg ett manus og utdype det litt mer enn de andre, men jeg vet ikke hvilket det skal være enda.

Som støttelitteratur har jeg lest en engelsk bok som heter "How to sell a screenplay in Hollywood". Boken er skrevet av en regissør som jeg ikke husker navnet på akkurat nå. Boken handler om at han beskriver og forteller historier om hvordan filmindustrien i Hollywood foregår.

Det moderne prosjektet

Filosofen Francis Bacon regnes som fundamentet i retningen av Det moderne prosjektet. Med setningen "kunnskap er makt" klarte han å skape denne filosofiske retningnen som strekker seg fra 1600-tallet og frem til i dag. Det "moderne" prosjektet dreier seg om å strekke seg etter fornuften, friheten og fremskrittet, noe som viser hvorfor det blir kalt Det "moderne" prosjektet fordi det er noe som bryter med det tradisjonelle.

Troen på vitenskapelig sannhet ble sentralt i Det moderne prosjektet. Naturen skilles fra Gud og det religiøse. Det kom også tro på vitenskapelige metoder for å vite at man kom fram til det sanne, Vitenskapelige spørsmål krever bevis og et riktig svar.

De nye tankene la også grunnlaget for den industrielle revolusjonen som begynte i Englang på midten av 1700-tallet. Dette skapte behovet for en ny økonomisk ordning og en ny samfunnsstruktur.

Det moderne prosjektet preger samfunnet også i dag. Vi har større behov for å vise hvorfor ting er som de er og vi trenger bevis for å tro. Religion har selvfølgelig også sin plass i samfunnet i dag.

Amatørene

Amatørene er et manuskript skrevet av Pål Sletaune. manuskriptet er en komedie som senere også har blitt filmatisert. Manuset handler om kjærlighet, beslutninger, vennskap og en helvetes masse penger. Manuset handler om mannen Jan som driver et gatekjøkken som har sett sine bedre dager. Han bor sammen med faren og kjæresten sin, Helle. Jan sliter med både gatekjøkkenet og kjæresten sin, og prøver å få orden på kjærligheten, men det viser seg at han står i fare for å miste både gatekjøkkenet og Helle. i manuset møter vi også Bent som er trommis i et band. Bandet går kjempebra med den svenske rockestjernen Iver Mo som av ukjente grunner måtte komme til Norge for å bli kjent. Bent er en middelaldrene mann og er svært forelsket i en dame som heter Grete, men det er bare det at Bent er lubben, svetter og fattig mens Iver Mo har alt det andre. Historiene til Bent og Jan møtes plutselig en dag da Iver Mo forsvinner. De fanges i en situasjon som blir morsom og håpløs som ingen kan vite utfallet av. Manuset følger hele tiden 3 forskjellige grupper mennesker. Med tiden møtes alle disse gruppene som ender i et eneste stort kaos.

Jeg syntes at manuset er kjempebra. Det er hele tiden spennende samtidig som det er morsomt. Forfatteren klarer å få frem mange forskjellige personligheter og hver av dem er sterke. Helt fra begynnelsen er manuset morsomt og jeg satt og lo for meg selv. Det jeg syns er så bra er at du aldri vet hva som kan skje. det dukker hele tiden opp overraskelser og alt ender til slutt i et eneste stort kaos som bare gjør ting enda mer morsomt.

Jeg syntes manuset var bedre enn filmen og at filmen kunne vært gjort litt annerledes, men ellers så får filmen fram poengene veldig bra og den er også morsom.

Reotrisk analyse og vurdering av Jens Stoltenberg.

Valgdebatt høsten 2009.

1.

a) Budskapet til Jens Stoltenberg er selvfølgelig å få de som ser på til å mene at Ap har rett og at den eneste måten å slippe "rotet" på den andre siden er å stemme på dem.

b)

c)

2.

a) De viktigste innholdsmomentene er eldreomsorgen, utdanning og skole og klima. Mange andre saker blir også nevnt, men disse tre er de viktigste.

b) Rekkefølgen på momentene har i og for seg ikke så stor betydning i og med at dette er en debatt og man svarer på innlegg fra andre og man diskuterer. Rekkefølgen på hva Jens sier kommer helt ann på hva som blir sagt før ham ettersom at man ikke bytter emne når noe blir tatt opp.

c)

d) Innleggene framføres på en rolig og bestemt måte. Jens holder alltid roen når han snakker, hisser seg ikke opp eller virker aggressiv i diskusjoner slik som Siv Jensen kan vise uttrykk for. Ellers bruker han også armene sine når han snakker for å vise konkret hva han mener og for å uttrykke seg.

4.

a) Jens viser hele tiden at han er troverdig mot eldreomsorgen, miljø og utdanning og skole. Men jeg kan ikke si at jeg syns han har så troverdige karaktertrekk som gjør sakene hans noe mer troverdige enn hva han klarer å uttale seg med.

b) Jens prøver å vekke følelser ved å si hvordan ting kommer til å bli om man velger for eksempel Frp istedet for Ap. At da vil det ikke lenger bli lagt like stor vekt på de tingene som Ap står for, som for eksempel eldreomsorgen.

5.

a) Jens prøver hele tiden å vise at det bare er rot på den andre siden og at om de kommer til makten så vil de ikke blir enige om saker, mens om velgerne velger Ap sin side så vil det ikke oppstå uenigheter fordi disse tre partiene (Ap, Sv og Sp) er enige om de viktigste sakene.

b) Jens kritiserer mye. Han viser til saker som han mener blant annet Frp ikke kommer til å komme gjennom med, men han forsvarer seg også mot Frp som kommer med spørsmål og teorier om Aps partiprogramm.

c)

6.

a) For meg virker teksten overbevisende.

b) Argumentasjonen er holdbar, god og holder seg innenfor emnet som blir tatt opp.

c) Jens Stoltenberg kunne kanskje snakket litt mer om deres partiprogramm enn å bare snakke mot andre partier og om hvordan de ikke skal kunne klare å gjennomføre sitt partiprogramm. Men ellers syntes jeg at Jens klarte å overbevise bra og at han brukte både humor og andre virkemidler for å få fram meningene og sakene sine på.